Skrevet av Hege Cecilie Eikseth, Fagdirektør i Norlandiabarnehagene.
Nobelprisvinner i samfunnsøkonomi James Heckman viser stadig til the lottery at birth.
Professor Edward Melhuish ved Universitet i Oxford sa noe av det samme på sluttkonferansen til Norges største barnehagestudie noensinne, GoBaN studien.
Han sier at vi har et moralsk og økonomisk ansvar i å gjøre det vi kan. GoBaN Studien vekket sektoren og politisk ledelse da den viste til middels kvalitet i norske barnehager.
Alle barn kan løftes uavhengig av familiebakgrunn hvis det er politisk vilje.
Norske og europeiske studier viser at hvis barn kommer tidlig i barnehage med høy kvalitet bidrar dette til å redusere forskjeller mellom utgangspunkt i lav- og høyinntektsfamilier når barna vokser opp. Noen studier viser at de viskes ut fullstendig.
Vi ser spor av investeringen Norge har gjort i barnehagene; de bidrar til at barn som kanskje hadde falt utenfor, ikke gjør det likevel (Zachrisson og Havnes & Mogstad).
Hva i barnehagen som forårsaker dette, er forskerne usikre på, men antagelsen er at barnehagens tilbud av kombinasjonen materielle ting som mat og leker og stimulering tidlig i barndommen er viktig, både for barnas trivsel her og nå og også for barnas senere matematikk- og språkferdigheter. Samt sosiale utvikling.
Likevel har vi et prestasjonsgap i Norge. Forskere tror dette omhandler forskjeller i oppvekstmiljøet. Foreldres inntekt, barnehage og skole samt støtte og forventninger i hjemmet har betydning for hvordan barnet trives og utvikler seg.
Vi kan snakke om rentes rente effekt. Hvis vi investerer i barnas oppvekstvilkår, vil dette gi den beste effekten for å gi norske barn likeverdig muligheter.
Det vi setter inn av ressurser i forebyggende tiltak i dag kan forrente seg og bli god samfunnsøkonomi fordi en god barnehage forebygger dropout fra videregående skole.
Flere tiltak ble iverksatt etter GoBaN studien. Det ble blant annet besluttet at andelen barnehagelærere skulle økes til 50 %.
Men, intensjonen hjelper lite da sektoren strever med å finne kvalifisert personell og nedgangen til barnehagelærerstudiet falt med 25,6 prosent fra 2021. Samtidig som barnehagelærerne er den yrkesgruppen med høyest sykefravær og det etter innføring av skjerpet pedagognorm i 2018.
Barndommen til barna er sammensatt og mangefasettert. I internasjonal sammenheng er det lite økonomiske ulikheter i Norge, det er likevel barn som vokser opp i familier med få ressurser.
Vi vet at dette innebærer store konsekvenser for de det gjelder og for samfunnsøkonomien.
Politikere bruker for mye tid på eierskap og for lite på kvalitet. Jeg har lang fartstid i barnehagesektoren. Aller mest fra offentlig sektor. Men de siste fem årene har jeg jobbet i privat sektor. Det tok ikke lang tid før jeg kjente på en undring og litt skam.
Jeg har alltid vært stolt av yrket mitt og vårt bidrag i fremme gode utviklings- og læringsvilkår for barna og som støtte for familier.
Denne stoltheten er i ferd med å dabbe av. Dette grunnet politisk iver etter å ettergå den private siden av sektoren og sette våre ambisjoner og kompetanse i tvil. Dette i en situasjon hvor forskning ikke kan vise til at private barnehager har dårligere kvalitet enn offentlige. Jeg mener at samspillet mellom offentlig og private barnehager har tjent kvalitetsutviklingen. Vi har lært av hverandre og det er etablert sterke fagmiljøer som har vært drivende for kvalitetsutviklingen. Blant annet har det bidratt til økt systematikk og mer fleksibel og variert pedagogiske profil. Familier har fått økt fleksibilitet når det gjelder åpningstilbudet samt mattilbudet.
Det er dette politikerne nå setter i fare.
Jeg mener dette har en negativ innvirkning på både vi som jobber i sektoren, men også de som eventuelt vurderer å søke seg inn på utdanningen.
Jeg mener bestemt at både kommunal og privat sektor er viktige bidrag for å fremme en god barndom for barnet.
I tillegg vil jeg påstå at de større barnehagekjedene jobber godt og systematisk med å oppfylle samfunnsmandatet.
Jeg håper norsk barnehage- og skolepolitikk fremover kan handle om lovende tiltak for å redusere prestasjonsgapet og ikke om eierskap.
Denne teksten ble opprinnelig brukt som et innlegg under et arrangement i regi av Norlandia Barnehagene på Arendalsuka 18. august 2022.