Skrevet av Arnfinn Nordbø,
Kommunikasjonssjef i NHC Group
Publisert 24.03.2021
Det regjeringsnedsatte utvalget har vært ledet av Kåre Hagen, som nylig var gjest i Norlandias podkast Velferdspodden. Rapporten har vært ute på høring, og både Norlandia Barnehagene, Hero Norge og NHC har levert høringssvar til Næringsdepartementet innen høringsfristen 15.mars.
Norlandia Health & Care Group AS (NHC) sitt høringssvar er delt i tre deler: 1) innledning, 2) oppsummering og 3) utdypning. De elleve oppsummerende punktene fra høringssvaret kan du lese lenger ned i denne artikkelen. Hele høringssvaret kan leses her.
NHC er glade for det grundige arbeidet Velferdstjenesteutvalget har gjort og støtter i all hovedsak opp om dets konklusjoner. Det er bra at det er kommet mer fakta om velferdstjenestesektoren, og at rapporten slår fast at penger bevilget til velferd faktisk blir til velferd og at fortjenestene i sektoren ikke er urimelige. Gitt det hemmende politiske ordskiftet vi har i Norge i dag om private leverandører, er det bra at utvalget konstaterer at de private selskapene er transparente og driver etter gyldige forretningsvilkår med normale marginer.
Dette er viktige konklusjoner, for det er viktig at samfunnet har trygghet for at offentlig finansierte tjenester kommer innbyggerne til nytte, og at tilbudet som gis er i tråd med krav og forventninger. Vi håper at disse konklusjonene kan bidra til en videreføring av den pragmatiske samarbeidsånden mellom det offentlige og det private som har preget Norge tidligere, og som er viktig for å ta vare på og utvikle velferdssamfunnet videre til det beste for landets innbyggere.
Perspektivmeldingen slår tydelig fast at med de utfordringene og behovene vi står ovenfor vil vi sårt behøve innovasjon og effektive løsninger i velferdssektoren. Derfor er det et paradoks at noen ønsker å starte den jobben med å skulle stenge ute kompetente private aktører fra å delta. Mangfold og konkurranse gir bedre forutsetninger for innovasjon og effektivitet enn enfold. Derfor behøves en fortsatt velferdsmiks, og særlig i møte med de store utfordringene vi står ovenfor de neste tiårene.
Likeverdighet for brukere og ansatte
Stort sett handler argumentene mot private velferdsleverandører om lønn, pensjon og overskudd. For oss er det viktig at det offentlige som oppdragsgiver sørger for rammevilkår som sikrer mest mulig likeverdige vilkår for ansatte uavhengig av om de jobber for private, kommunen eller ideelle. Det skjer dessverre ikke alltid i dag. Vi er åpne for ulike løsninger, men støtter Velferdstjenesteutvalgets konklusjon om at den beste måten innkjøper kan regulere eller endre disse forholdene på, er gjennom gode bestillinger og økt bestillerkompetanse. Gjennom gode innkjøp kan det offentlige også bidra til kostnadseffektivitet og økt kvalitet, samt legge premisser for lønn og pensjon, og innrette innkjøpene slik at man forhindrer uforholdsmessig store overskudd - noe rapporten slår fast at det ikke er i velferdssektoren.
Videre mener NHC at det offentlige må sikre reell likeverdighet for sluttbrukeren – uavhengig av eierform hos tjenesteyter, hvem som er oppdragsgiver og oppdragsgivers finansieringsform.
Både NHC og Norlandia Barnehagene advarer mot utvalgets forslag til ny finansiering av private barnehager, som ikke vil føre til økt kvalitet.
NHC er takknemlige for bidraget rapporten har gitt til mer kunnskap om private velferdsaktører, og forhåpentligvis kan dette bidra til et mer faktaorientert ordskifte i en ellers ofte lite nyansert debatt om private aktører.
1. ÅPENHET: NHC støtter utvalgets anbefalinger om økt åpenhet for både private og ideelle. Det vil kunne bidra til å redusere mistenkeliggjøring og øke tilliten. NHC ønsker også mer åpenhet rundt kvalitet og brukerundersøkelser for både offentlige og private aktører.
2. SAMFUNNSØKONOMISK GEVINST: NHC er enig med utvalget i at samfunnsøkonomisk gevinst er en viktig begrunnelse for bruk av private. Blant annet besparelser, effektivisering, forbedringer, kvalitetsutvikling, innovasjon, kapasitet og fleksibilitet er viktige begrunnelser for å bruke private. Alt dette gir samfunnsøkonomisk nytte. Å gi brukerne mer makt og valgfrihet bør også være sentralt Altså kan ikke den samfunnsøkonomiske gevinsten kun telles i kroner og øre. Uten et innslag av konkurranse fra private leverandører, risikerer vi enfold, stagnasjon, mindre effektivitet og å gå glipp av innovasjoner vi ellers kunne fått gjennom mangfold og konkurranse. De neste tiårene vil behovene innen pleie- og omsorg øke betraktelig, og gjennom å invitere private inn til å bidra kan samfunnet løse utfordringene både raskere og bedre. Barnehageforliket kan være et utgangspunkt å la seg inspirere av.
3. EGNE RETTSSUBJEKT: NHC er kritiske til anbefalingene om at alle tilbydere må være selvstendige rettssubjekter, da dette vil være byråkratiserende og fordyrende for både innkjøper og leverandør. Vi anbefaler at åpenheten sikres gjennom andre mekanismer som utvidet rapportering eller regnskapsmessig skille.
4. IDEELLE: NHC vil understreke og støtte utvalgets vurderinger rundt at ideelle aktører ikke bør favoriseres, og at konkurransemessig favorisering av disse ikke bidrar til økt effektivitet eller tjenestekvalitet. Krav til regnskapsførsel og rapportering bør være lik som for private.
5. ØKT BESTILLERKOMPETANSE: NHC støtter forslagene om økt offentlig bestillerkompetanse som vil gi økt kvalitet og mer kostnadseffektivitet. Private kan gjerne være noe billigere enn kommunene, men offentlige oppdragsgivere må gi rammevilkår som sikrer både likeverdige lønns- og arbeidsvilkår som i det offentlige for ansatte, likeverdig utgangspunkt for kvalitet i leveransen til brukerne, samt sikrer leverandørene bærekraftig økonomisk drift.
6. LØNN: For oss er det viktig at det offentlige som oppdragsgiver sørger for rammevilkår som sikrer mest mulig likeverdige vilkår for ansatte uavhengig av om de jobber for private, kommunen eller ideelle. Det skjer dessverre ikke alltid i dag. Vi er åpne for ulike løsninger, men støtter Velferdstjenesteutvalget konklusjon om at den beste måten innkjøper kan regulere eller endre disse forholdene på, er gjennom gode bestillinger og økt bestillerkompetanse. Innkjøper kan og bør legge premissene for ønsket lønns- og arbeidsvilkår, og være seg bevisst at oppdragsgiver på mange måter definerer nivå på lønn og pensjon.
7. FORSKNING PÅ KOSTNAD OG KVALITET: Vi støtter utvalgets forslag om mer forskning på sammenhengene mellom organisering, ressursbruk og kvalitet – og å få mer kunnskap om hva tjenester som også leveres av private faktisk koster i kommunene, og sammenligne ressursbruk og kvalitet hos ulike tilbydere (kommunale, private og ideelle).
8. KONSERN: NHC støtter utvalgets vurderinger rundt at konserndannelser og en viss grad av konsolidering er naturlig. Det er også som oftest positivt for kvalitetsutvikling og pris.
9. LØNNSOMHET: Det er viktig at det offentlige som innkjøper sørger for en sunn balanse mellom det å unngå for store fortjenester hos private og ideelle leverandører, med det å kunne gå med et moderat, men bærekraftig og sunt overskudd. Vi er enige i utvalgsrapportens funn at de store gevinstene fra velferdssektoren er ved salg av virksomheten, ikke gjennom drift.
10. BARNEHAGEFINANSIERING: NHC mener at prinsippet om likebehandling mellom private og kommunale barnehager må stå fast. Private barnehager har behov for langsiktighet og forutsigbarhet, og vi er bekymret for at utvalgets forslag til barnehagefinansiering ikke ivaretar dette.
Vi er bekymret over utvalgets forslag om å gi kommuner større fleksibilitet i finansieringen av private barnehager, hvis det betyr at man går bort fra prinsippet om likebehandling. Endringer i finansieringen må konsekvensutredes grundig, og må ha som utgangspunkt å videreføre barnehageforlikets grunntanke om likebehandling av alle barn og barnehager uavhengig av eierskap og å sikre forutsigbarhet og bærekraftig lønnsomhet. Uten prinsippet om likebehandling hadde det vært fritt frem for kommunene å prioritere sine egne, kommunale barnehager foran de private. Det ville gått ut over tilbudet til barna i private barnehager. Vi mener dagens ordning må videreføres, hvor det i praksis er foreldrene som bestemmer hvor lenge en privat barnehage får tilskudd og som dermed bestemmer hvilke barnehager som eventuelt må legges ned ved overkapasitet. Private barnehager får i dag kun tilskudd for det antall barn de faktisk har. Dersom foreldre ikke velger private barnehager, må de også redusere kapasitet og eventuelt legge ned. Dette sikrer at de beste og mest populære barnehagene overlever – og er å sette brukerne først.
De større summene ved kjøp og salg av barnehager har skapt overskrifter, men det er viktig å merke seg at dette er overskudd etter salg av eiendommer og bedrifter - og ikke driftsoverskudd. Dette er eiendoms- og virksomhetsverdi akkumulert over mange år og med langvarig egeninnsats fra gründere og eiere. Verdiene som realiseres ved salg av barnehager og bygg går ikke går på bekostning av tilbudet som gis til barna, og det er ikke fellesskapets midler som benyttes når barnehager kjøpes.
11. BARNEVERN: Behovet for barnevernstjenester er uforutsigbart og varierende, og derfor er det nyttig og samfunnsøkonomisk å benytte private for deler av tjenesten. De private barnevernsaktørene har tunge kompetansemiljøer og får ofte ansvar for de mest krevende brukerne med størst sammensatte behov. Dette viser at private er en viktig ressurs og avlaster for det offentlige. Private aktører bidrar til økt effektivitet og bedre tilbud, og utfyller det offentlige barnevernet med kompetanse, fleksibilitet, kapasitet og differensiert tilbud.
Les Norlandias intervju med utvalgets leder Kåre Hagen her.
Alle innkomne høringssvar finner du på regjeringens sider her.